Christine Hermansen's Blog

Det fraværende verk | 26.09.10

Hvordan kan et kunstverks fravær vendes til noe positivt for den aktuelle vertsinstitusjonen?

Så å si alle kunstinstitusjoner mangler verk de gjerne skulle hatt i samlingen sin. Noen er rene ønsker, andre er mangler som er så problematiske, at institusjonen føler et behov for å handle for å gjøre noe med fraværet. Et eksempel på dette, er den digitale installasjonen som i sommer ble presentert ved Skagens Museum i Danmark. Der ble det som i Skagen er et fraværende verk, “Hip hip hurra” (Peder Krøyer 1888), igjen gjort present ved en imponerende interaktiv skjerm, som virker både som reproduksjon, og kilde til ytterligere kunnskap. Prosjektet ble utført ved hjelp av InfoGalleri, som har sin presentasjon her.

Men for hvem er verket egetnlig fraværende? For de involverte i institusjonen er det fraværende verket antagelig svært present og ikke present på samme tid. Det er neppe noen kunstverk som er så tilstede mentalt hos dem som arbeider ved institusjonen, som nettopp det fraværende verket. Higen etter å se nettopp det verket i sammenheng med andre verk, eller nettopp på den plassen, gjør at kuratorer og andre samler informasjon i en mengde som kan overgå de verkene man faktisk har i samlingen. Er denne informasjonne annerledes enn informasjonen en samler seg om presente verk? Jeg vil tro at den er sterkere preget av konteksten, enn hva tilfellet er for de prensente verkene.

Hos publikum er det ikke godt å si hva som er fraværende og ikke. I Danmark har det allerede nevnte “Hip hip Hurra” status nærmest som nasjonalmaleri, og en må kunne anta at publikum har høy kunnskap om hvor bildet ikke befinner seg. I Kragerø derimot, er det liten forventning om at verket “Solen” av Edvard Munch, skal flyttes tilbake til byen hvor det ble malt. Er det dermed en funksjon av tilhørighet som gjør at noe kan klassifiseres som et fraværende verk? Må det være tilstrekkelig festet i et miljø før det kan betegnes som fraværende?

Betyr det i så fall at en lignende satsning på “Solen” i Kragerø ville være dømt til å mislykkes, fordi verket i utgangspunktet ikke er fraværende nok?