Christine Hermansen's Blog

Museenes nettsider og deres besøkende | 01.11.09

Denne posten gir en kort gjengivelse av studien “Museum Websites and their Visitiors – Information needs”. Jeg bruker den som pensum på digiformidlingsstudiet i høst, men dette er kvantitative data som kanskje bør leses av alle som er involvert i digitalisering av museene. Jeg skriver kanskje, for jeg er ikke så sikker på om denne studien egentlig brakte noe nytt på banen. Men, den definerer i alle fall tydelige brukergrupper, og forsøker å identifisere hvilke ulike og like informasjonsbehov disse ulike gruppene har, når de besøker våre nettsider.

Studien er gjennomført av Dr. Victoria Kravchyna og Dr. S.K. Hastings. Kravchyna er `image specialist´ hos Arius3D Inc., mens Hastings er leder ved School of Library and Information Studies ved University of South Carolina. Studien ble publisert i 2008 på VDM Verlag Dr. Müller.

Studien har hatt to problemstillinger (2008: 6):

1. What are the information needs of the virtual visitors for the museum websites and virtual exhibits?

2. What are unique and common information needs of virtual and real visitors?

Videre har studien hatt 4 mål (2008: 7):

- å identifisere og spesifisere brukergruppene som skal undersøkes

- å identifisere museumsnettsider hvor linker til Web-undersøklesen skulle legges

- å informere utvalgte brukergrupper om den pågående undersøkelsen ved å kommunisere gjennom ulike typer media

- å tilby en analyse av de innsamlede dataene til profesjonelle deltagere i kulturarvsektoren for en videre utvikling av det informasjons- og læringsmessige innholdet ved design av museenes nettsider.

Studien identifiserer og undersøker 5 ulike brukergrupper (2008:46), nemlig:

- museumsansatte

- vitenskapelig ansatte og andre kunsthistorikere (for studiene begrenser seg nemlig til kunstmuseer!)

- det generelle publikum

- studenter på høyskoler og universiteter

- lærere på videregående nivå

Alle de undersøkte brukergruppene i studiet, var amerikanske.

Studiet presenterer 8 funn i diskusjonskapittelet sitt (2008:96). Det første, er at alle 5 brukergrupper oppgir at de browser museenes nettsider for å tilegne seg kunnskap om museenes samlinger, og for å avgjøre hva de skal se i museet. Mange bruker arrangementskalenderen, og vitenskapelig ansatte er ofte på jakt etter en spesiell gjenstand. De oppgir at de bruker museenes nettsider som en rask måte å skaffe seg mye informasjon på. Lærerne oppgir naturlig nok at de primært er på jakt etter undervisningsopplegg på museenes nettsider.

Funn nummer 2, er at det ikke eksisterer noen signifikant forskjell mellom brukergruppene når det gjelder typer av utstillinger, de er alle mest interessert i nåværende og kommende utstillinger på nettsidene. Bare vitenskapelige ansatte var ofte interessert i tidligere utstillinger.

Funn 3 sier at alle brukergruppene etterspurte praktisk informasjon som utstillingers varighet, åpningstider, lokalisering, billettpriser og utstillingenes høydepunkter. Vitenskapelig ansatte liker også å få vite navnet på aktuelle kuratorer, og lister over alt materialet som vises i utstillingen. Lærere etterspør guidede omvisninger, og de har fokus på hvordan designet påvirker opplevelsen på nettsiden.

Funn 4 fastslår at det eksisterer både hull og standarder i informasjonsflyten mellom brukerne og tilbyderne. Det finnes intet internasjonalt alternativ til f.eks ISBN-nummer innen museumssektoren. Alle brukergruppene uttrykte behov for visse data som tittel, kunstner, tidsangivelser og beskrivelser om person, tidsepoke, grupper etc.

Funn 5 avviser bekymringen for at virtuelle museumsbesøk vil føre til færre fysiske besøk.

Funn 6 sier at brukergruppen “publikum” kan være svært variert. I denne studien defineres den som en gruppe mennesker som er (a) interessert i kunstmuseer og tilgjengelige aktiviteter i museene, (b) har mål for museumsbesøket som er unike for hver undergruppe, og (c) de har felles interesser som kan diskuteres hvis interaktivitet er tilgjengelig på nettsiden. Det faktum at de frivillig ble med i en undersøkelse via nett, sier noe om at denne publikumsgruppen er en som i utgangspunktet er interessert i å bli hørt.

Funn 7 sier på lignende vis noe om hvordan sosiale roller samler noen av brukergruppene i deres preferanser for den gitte informasjonen. Studentene skiller seg ut her, for de tilhører ikke “må vite”-gruppen som museums- og vitenskapelig ansatte gjør, og de tilhører heller ikke “vet kanskje”-gruppen som lærerne og det generelle publikum gjør.

Funn 8 slår fast at det ikke er noen grunn til å bygge opp to ulike nettsider for vanlige besøkende og mer utdannede besøkende.

Her burde jeg jo ha fulgt opp med noen gode analyser av stoffet, men det skjer ikke i kveld! Umiddelbart må jeg imidlertid påpeke at dette er en studie utført fra biblioteks- og informasjonsfag, og at den derfor kanskje ikke treffer det som er dilemmaet i museenes digitalisering – hvor mye om hva skal publiseres hvordan?

---